ANO data in the slitasje indicator
Closed this issue · 1 comments
Marianne Evju:
Jeg er enig din vurdering om å bruke bare ANO-data for våtmark, for vi vet jo fra dataene fra naturtypekartleggingen at slitasje mye oftere er utslagsgivende enn kjørespor.
MEN Det er viktig at denne svakheten ved ANO kommuniseres tydelig – ANO-protokollen må oppdateres.
Når det gjelder ANO-data og kvaliteten på 2019-data, så regner jeg med at du har samkjørt deg med Joachim og måten han har håndtert disse dataene på i planteindikatorene, også for skog og fjell i tidligere versjoner? Vi må finne en eller annen måte å løse det på som gjør dataene brukbare (bruke naturtypen i ruten? Finne ut om det står i en annen kolonne?) Og få inn data fra 2020 – og på sikt 2022 og 2023 – data fra 2019-2023 bør utgjøre ett sample i ØT-vurderingene. Se også Joachims innspill til MDir om strømlinjeforming av datalagring
It is a problem for us that the same variable is not recorded in all ecosystems, so that we can only create the indicator for wetlands. This will be communicated to the Environmental agency, but perhaps not on this web site.
I have decided not to spend too much time restructuring the ANO data since most likely the data structure will change considerable anyway before this indicator is put to use. This chapter decribes the geneal workflow, showing that it is possible to include ANO data (at least for wetlands), and then in the next iteration we can figure out how to include all the laters years of data.
I also agree that ideally, order to clearly seperate the temporal and spatial trends in the ANO data, one field round (2019-2023) should be aggregated before calculating indicator values in future condition assessments. However, since the bulk of the data comes from the nature type data set (which is not replicated), one can also chose to have a shorter update frequency, for example the 3 years corresponding to EU reporting. This should not cause problems with temporal nestedness of data or excessive spatial noise to the data.